En tegneseriehelt

Vår mann er førtito. Magen hans vitner om flere pils enn treningstimer, men den er noenlunde under kontroll. I hvert fall mer enn håret hans, som sakte trekker seg tilbake fra det hele.

Han har en personlig skilsmisserate på 0,63. Og hvis vi skal runde opp ville Anette bodd alene med døtrene i et romslig hus med fire soverom, full kjeller og dobbelgarasje.

Det er noe ved ham, en romslighet som gjør at skilsmissestatistikken aldri vil sammenfalle med virkeligheten hans.

Karoline, den førstefødte, vil alltid ha to entusiastiske foreldre som lider seg gjennom julekonsertene frem til hun legger klarinetten under sengen en gang på videregående. Hun kommer til å ta den frem igjen når hun trenger akkompagnement til sin første kjærlighetssorg. På det tidspunktet vil kollektivvenninen hennes etterhvert bli mektig lei kattejammeret, og ta med Karoline ut for å ta en øl isteden. Der vil hun møte bartenderen hun senere skal gifte seg med.

Men nok om Karoline, det er urettferdig mot Maren å snakke så mye om den ene og ikke den andre. Hadde det bare vært mer spennende å si om Maren.

Vår mann derimot, han er noe for seg selv. Det man ikke kan se, hverken på midjemålet eller hårfestet, er at han nyter en beskjeden berømmelse. Det er ikke store greiene, men det er nok til at han kan brødfø seg selv og familien.

Det første han gjør hver morgen, etter å ha satt de nakne fotbladene på gulvet, er å gå inn på kjøkkenet og sette på kaffetrakteren i lyset fra gatelykten på utsiden. Han skrur ikke på taklyset, for han er sensitiv nok til naboens morgenritualer til å ikke invitere sin halvnakne kropp over på netthinnene deres.

Mens vannet langsomt drypper ned i den oppmalte kaffen, trekker til seg aromaen og siger gjennom det våte filteret før det sildrer ned i glasskolben, går vår mann på badet.
Han pusser tennene, tar på deodorant og vasker ansiktet.

Ikledd bukse og genser serverer han sin kone kaffe på sengen. Med sitt eget krus i hånden går han inn på Maren sitt og deretter Karoline sitt rom. Han blinker et par ganger med taklyset til et identisk kor av trøtt fornektelse. Deretter er hans morgenplikter unnagjort.
Han putter føttene i et par mokasiner, åpner ytterdøren og går over de fem hellesteinene til skuret sitt. Man kunne kalt det et studio, siden det er der han gjør alt arbeidet sitt, men det er virkelig bare et skur. Og han har aldri vært fin på det.

Taklyset blinker et par ganger før det kommer på, men han trenger det ikke for å finne frem til arbeidsbordet. Han har rukket å plukke opp pennen før lysforholdene har stabilisert seg.

Vår mann er tegneserietegner. Han fester gårsdagens skisser på korktavlen og begynner å tusje frem ansiktet på dagens hovedperson.

Hadde det ikke vært for tilhengerskaren hans på Island og i Finland, ville han på dette tidspunktet sittet trøtt og umotivert i trafikken på vei til arbeid.

Men det er noe med denne mannen som gjorde at han etter tre år bak kontorpulten en sensommerdag etter ferien, leverte inn oppsigelsen, tok ut all avspasering og alle feriedager og aldri kom tilbake.

Noe med måten han plukket opp sin kone og sine to døtre, som på den tiden begge hadde munnen full av regulering, og dro på byens mest beskjedne pizzarestaurant for å feire. Noe ved måten han sto opp i grålysningen morgenen etter, satt på kaffetrakteren i halvmørket, vekket sine hunnkjønnede familiemedlemmer og deretter trakk ut i skuret.

Det er noe med ham som gjør at det funker.

For det er noe du ikke kan se på ham, noe du ikke kan lese av hans to barn og ekteskap, dobbeltgarasjen eller ølmagen.

Vår mann har akseptert at livet hans aldri kommer til å bli mer enn det er. Og han fant ut at han var godt fornøyd med å sitte ved arbeidsbordet sitt og tegne blekkstreker på papiret mens kaffen langsomt ble kald ved siden av ham.

Advertisements

One thought on “En tegneseriehelt

  1. Stine V Hynne says:

    Denne mannen er til å bli glad i. Han lever. I språket ditt gjør du ham levende for meg. Får en godhet for ham. Skildringene av de/ det han omgir seg med er fiiin. Takk🙏🏻

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s